Betal ned den nye hytta med leieinntekter.

Du kan finansiere hele hytta ved å leie den ut når du ikke selv bruker den. Gunstige skatteregler gjør det svært Lønnsomt for smarte hytteeiere.

Over en halv million nordmenn eier en fritidseiendom. For noen er det snakk om ei hytte uten vann eller kloakk, for andre et stort landsted med flere bygninger. Felles for dem alle er at de ikke bruker eiendommen hele året. Snarere tvert imot: mange, kanskje de aller fleste, bruker den kun i tilknytning til lengre ferier. Resten av året står den tom, livløs. Det bør du gjøre noe med. Få kapitalen til å jobbe for deg, sier økonomene. Det betyr gjerne at du skal sette pengene der hvor de kan forrente seg, som i aksje- eller rentefond. Men også en hytte er kapital, bunden kapital, og du bør virkelig vurdere å la også denne kapitalen jobbe for deg. Stikkordet er utleie.

 

Utleie av hytte er skattemessig gunstig

Utleieinntekt inntil 10 000 kroner årlig er skattefri. Av det overskytende beløpet regnes 85 prosent som skattepliktig inntekt. Dette beløpet beskattes som alminnelig inntekt, dvs med 23 %. Grunnen til at du kun skatter 85 % av beløpet utover 10 000 kroner. kommer av at skattemyndighetene «slår av» 15 % som skal dekke utgifter til møbelslitasje, renhold etc. La oss si at du er så heldig at du tjente 25 000 kroner i fjor på å leie ut fjellhytta. Da behøver du ikke betale mer enn (25 000— 10 570 kroner til Restad. Det betyr at du sitter igjen med over 21000 raske! En slik leieinntekt vil dekke rentene på et hyttekjøp til 425 000 kroner (forutsatt 7 % rente). Satt litt på spissen kan man si at du får en gratis hytte ved å leie den ut noen uker i året:

 

Få dekket dine faktiske utgifter

Slik er som sagt regelen for de aller fleste. De har nemlig en prosentlignet hytte. Skattedirektoratet sier følgende: Prosentligning av fritidseiendom opprettholdes selv 0m: eiendommen er utleid deler av året eller eiendommen er delvis utleid gjennom hele året under forutsetning av at eieren over tid benytter fritidseiendommen i rimelig omfang og eiendommen ikke er gått over til å få karakter av utleiehytte. Hva som her menes med rimelig omfang og karakter av utleiehytte vil nok variere noe fra ligningssjef til ligningssjef. Leier du den ut på åremål, blir den nok regnskapslignet. Siden eiendommen er prosentlignet, får du ingen fradrag for utgifter knyttet til slitasje, vedlikehold etc utover standardfradraget på 15 % av leieinntektene. Disse 15 % er ment å dekke slitasje på hytta, innbo og løsøre. Du får heller ikke trukket fra utgifter til bruk av strøm, renhold av hytta etc. Du bør derfor i stedet inngå leieavtale hvor det avtales et beløp for leie av hytta, og i tillegg kreve dekning av faktiske utgifter til strøm og renhold. Da skulle det bare være selve leiebeløpet som kommer til beskatning, de øvrige postene er kun dekning av faktiske kostnader. Smart, ikke sant?

 

Store utgifter til vedlikehold?

Dersom du kjøper eller arver en hytte som er moden for større vedlikeholdsarbeider, bør du derfor vurdere å gjøre regnskapsligning av den. Dersom du allerede eier en hytte som du har prosentlignet i noen år, gjelder visse overgangsregler som betyr at du ikke kan fore hele vedlikeholdskostnaden til fradrag. Også i anledning boligutleie var vi inne på vurderingen prosent/regnskapsligning. Prinsippet er det samme, men det spesielle ved hytteutleie er at prosentligning faktisk ikke er så gunstig som tilfellet er for utleie av din egen bolig.