Regler for studenter, befal og offiserer som pendler

Regler for studenter, befal og offiserer som pendler.

STUDENTER:

Studenter som i hovedsak studerer, kan ikke få pendlerfradrag. De er ikke i arbeide, og fradraget blir da ikke «utgift til inntekts ervervelse. som er hovedkravet for fradrag. Studenter som jobber i ferien, og da ikke bor hjemme hos mor og far, kan få pendlerfradrag for denne tiden. Ta for eksempel Ole. Han kommer fra Mosjøen der moren og faren hans bor. Til daglig studerer han økonomi Ved Høyskolen i Bodø. Ved siden av studiene arbeider han deltid som konsulent i et større firma i Bodø. Fordi hovedbeskjeftigelsen hans er studier, får han ikke pendler- fradrag. I sommerferien har han derimot heltids sommerjobb i samme firma, og kan få pendler- fradrag for disse månedene.

BEFAL OG OFFISERER:

Befal og offiserer bor ofte et annet Sted enn familien, og reiser hjem forholdsvis ofte. Familiefedre får fradrag som vanlige familiefedre, men også enslig befal og offiserer kan få pendlerfradrag. Bor de på befalsmessa og ikke har tilgang til eget kjøkken, kan de kreve pendlerfradrag. Vi leste i “Forsvarets Forum at offiserer flyttet hybelkomfyren ut av forlegnings rommet for å være helt sikre på at de bodde i uselvstendig bolig. Militært personell reiser som regel ikke hjem så ofte som hver tredje uke. Særlig gjelder dette enslig befal. Grunnen er at vaktturnusene gjør hyppige reiser vanskelige. Like fullt er de berettiget til pendlerfradrag. Under 21: Enslige under 21 som arbeider kan også få pendlerfradrag. Reglene for denne aldersgruppen er forenklet, og foreldrehjemmet regnes som deres virkelige bosted uansett.

Liste over skattefradrag som pendler

Liste over skattefradrag som pendler

REISE: Utgifter til transport hjem kan du føre opp i selvangivelsen. Utgifter til bil, fly og tog kan du trekke fra dersom det ikke er mer fordelaktig enn annen transport (bil: 1,95 kr pr km, pluss ferge, bom utgifter ol). Betingelsen er at arbeidsgiver ikke dekker dette. I tillegg får du selvfølgelig fradrag for daglige reiser til og fra jobben. Normalt er det månedskort (x12) på buss, tog eller bane. Nå er det imidlertid noe lettere å få fradrag for bruk av bil. De samlede utgiftene får du fradrag for når de overstiger kr 7 000.

KOST: For å slippe å mase med kvitteringer osv, får du et standardfradrag for opphold på hybel, brakke eller lignende på 151 kroner døgnet. Dette gjelder de fleste. Har du høyere utgifter til kost, får du imidlertid fradrag for slikt dersom du kan dokumentere dine utlegg. Har du bodd på pensjonat eller hotell (inkludert frokost), kan du få fradrag med henholdsvis 228 kr og 370 kroner døgnet.

Tips! Har hybelen ingen muligheter til å tilberede mat på en skikkelig måte, kan du i stedet få pensjonatfradraget. NB: Betaler sjefen kosten, blir du derimot skattlagt for kostbesparelse med 60 kroner døgnet. På den annen side kan du da i det minste kreve fradrag med 40 kroner (for småutgifter).

 LOSJI: Dine utgifter til å bo på arbeidsstedet kan du kreve trukket fra, dersom du kan dokumentere dem. Her er det ingen standardfradrag, bare faktiske utgifter. Ligningskontoret innrømmer kun fradrag dersom utgiftene kommer i tillegg til boutgifter du har fra før. du bolig på arbeidsstedet, er leien fradragsberettiget. Bor du i din egen bolig også på arbeidsstedet, direkte lignes boligen. Det innebærer at du ikke blir tillagt noen inntekt som skal beskattes. Likevel får du fradrag for vedlikeholdsutgifter, forsikringer med videre.

Tips! Selv om du kanskje eier to boliger, kan du likevel selge dem med skattefri gevinst. Som pendler oppfyller du vilkårene for skattefrihet for begge boligene.

DOKUMENTASJON: For boforholdene kan du bli avkrevd fremlegge for eksempel leiekontrakt eller skjøte. For reisene kan du bli bedt om å vise frem kjørebok, flybilletter, eller lignende. Har du fri hver helg, kan du trekke fra 240 dager med kost. Annenhver helg: 255 dager. Jobber hver Lørdag: 280 dager.

Betal ned den nye hytta med leieinntekter

Betal ned den nye hytta med leieinntekter.

Du kan finansiere hele hytta ved å leie den ut når du ikke selv bruker den. Gunstige skatteregler gjør det svært Lønnsomt for smarte hytteeiere.

Over en halv million nordmenn eier en fritidseiendom. For noen er det snakk om ei hytte uten vann eller kloakk, for andre et stort landsted med flere bygninger. Felles for dem alle er at de ikke bruker eiendommen hele året. Snarere tvert imot: mange, kanskje de aller fleste, bruker den kun i tilknytning til lengre ferier. Resten av året står den tom, livløs. Det bør du gjøre noe med. Få kapitalen til å jobbe for deg, sier økonomene. Det betyr gjerne at du skal sette pengene der hvor de kan forrente seg, som i aksje- eller rentefond. Men også en hytte er kapital, bunden kapital, og du bør virkelig vurdere å la også denne kapitalen jobbe for deg. Stikkordet er utleie.

 

Utleie av hytte er skattemessig gunstig

Utleieinntekt inntil 10 000 kroner årlig er skattefri. Av det overskytende beløpet regnes 85 prosent som skattepliktig inntekt. Dette beløpet beskattes som alminnelig inntekt, dvs med 23 %. Grunnen til at du kun skatter 85 % av beløpet utover 10 000 kroner. kommer av at skattemyndighetene «slår av» 15 % som skal dekke utgifter til møbelslitasje, renhold etc. La oss si at du er så heldig at du tjente 25 000 kroner i fjor på å leie ut fjellhytta. Da behøver du ikke betale mer enn (25 000— 10 570 kroner til Restad. Det betyr at du sitter igjen med over 21000 raske! En slik leieinntekt vil dekke rentene på et hyttekjøp til 425 000 kroner (forutsatt 7 % rente). Satt litt på spissen kan man si at du får en gratis hytte ved å leie den ut noen uker i året:

 

Få dekket dine faktiske utgifter

Slik er som sagt regelen for de aller fleste. De har nemlig en prosentlignet hytte. Skattedirektoratet sier følgende: Prosentligning av fritidseiendom opprettholdes selv 0m: eiendommen er utleid deler av året eller eiendommen er delvis utleid gjennom hele året under forutsetning av at eieren over tid benytter fritidseiendommen i rimelig omfang og eiendommen ikke er gått over til å få karakter av utleiehytte. Hva som her menes med rimelig omfang og karakter av utleiehytte vil nok variere noe fra ligningssjef til ligningssjef. Leier du den ut på åremål, blir den nok regnskapslignet. Siden eiendommen er prosentlignet, får du ingen fradrag for utgifter knyttet til slitasje, vedlikehold etc utover standardfradraget på 15 % av leieinntektene. Disse 15 % er ment å dekke slitasje på hytta, innbo og løsøre. Du får heller ikke trukket fra utgifter til bruk av strøm, renhold av hytta etc. Du bør derfor i stedet inngå leieavtale hvor det avtales et beløp for leie av hytta, og i tillegg kreve dekning av faktiske utgifter til strøm og renhold. Da skulle det bare være selve leiebeløpet som kommer til beskatning, de øvrige postene er kun dekning av faktiske kostnader. Smart, ikke sant?

 

Store utgifter til vedlikehold?

Dersom du kjøper eller arver en hytte som er moden for større vedlikeholdsarbeider, bør du derfor vurdere å gjøre regnskapsligning av den. Dersom du allerede eier en hytte som du har prosentlignet i noen år, gjelder visse overgangsregler som betyr at du ikke kan fore hele vedlikeholdskostnaden til fradrag. Også i anledning boligutleie var vi inne på vurderingen prosent/regnskapsligning. Prinsippet er det samme, men det spesielle ved hytteutleie er at prosentligning faktisk ikke er så gunstig som tilfellet er for utleie av din egen bolig.